Idrett og samfunn

Organisert idrett, et relativt ukjent begrap til mange nordmenn tidlig på 1800-tallet, folk drev idrett når vilje og tiden bød seg. slikt var det frem til den indistruelle revolusjon da folk le opptatt av og måle og resultater og rekorder i samfunnet og i idretten. Pga den indistruelle revolusjon i form av fremkomstmidler og aviser fikk de mennesker flest i de fleste hjørner av Norge med seg disse nye idealene. disse idealene banet veien for den organiserte idretten blant det norske folk og grodde sine røtter dypt.

 

• Skytterlagene: skytterlagene var de første som ble samlet under en sentral norsk organisasjon. Skytterlagene var først ute blant organisert idrett, de hadde et praktisk formål og kunne konkurreres i. Skytterlagene ble samlet under Centralforeningen af Legemsøvelser og Vaabenbrug. kytterlagene hadde bakgrunn i at Norge hadde oprettet almenn verneplikt men klarte ikke ta unna alle, dermed tok politikere, embetsmenn offiserere og handelsmenn initativet til og oprette CLV i 1861 og innen 1863 hadde de 172 lag og 12000 medlemmer, grunnen til så mange medlemmer var den sterke nasjonalfølelsen og det og ville vise svenskene at vi kan forsvare oss selv og i trenger ikke dere. etterhvert tok skytterlagene opp annen norske idrett som ski, skøyter, svømming og gymnastikk men slikt ble organisert utenfor CLV

• Turnforeninger: den første turnforeningen ble stiftet i 1855 i Kristiania (oslo), turnerene nsket ikke å knytte idretten opp til det og forsvare seg og målet var og utvikle gode samhold og friske mennesker gjenom allsidig trening og spesielt på turnfestene var fellesskap sentralt, etterhvert ble turnforeninger stiftet i alle hjørner av riket og i 1890 ble Norges Gymnastikk- og turnforbund stiftet. selv om turnerene og Centralforeningen var uenige i målet med idrett var de enige om at idrett var godt for samfunnet og folkehelsen.

• i en annen del av europa hadde den indistruelle revolusjon banet vei for liberalismen som gjorde at alle stilte på samme linje. av handelsmenn som hadde vært i storbrittania ble prinsippet av at resultater skulle måles under like forhold og utøvere skulle måles etter ferdigheter introdusert. de tok også med seg nye idretter som sykling, fotball og friidrett, fort ble disse nye idrettene organisert individuelt som blant annet Christiania Footballclub i 1885. 

• i 1919 blir norges landsforbund for idrett stiftet.

• 1924: arbeidernes idrettsforbund

• idrett forbudt under krigen

• 1946: statens idrettskontor

• 1950: Statens ungdoms og idrettskontor, rolf hofmo sjef

• 1957:statens idrettsråd

• stor vekst i idrett mellom 1965-1985, nye anlegg, nye særforbund

• 1994: aktiv idrettspolitikk,  OL lillehammer, toppidrett